For å overleve i ulike ugunstige habitater, har planter utviklet en rekke tilpasninger. Når det gjelder planter som vokser på lett, sandholdig
og tørr jord består tilpasningen bl.a. om å begrense transpirasjon.Planter løser dette problemet på ulike måter, for eksempel ved å lage et voksbelegg på overflaten av bladeneDet gir plantene en gråblå fargetone.
Slik tilpasning finner vi i mange sukkulenter som, bortsett fra akkumulering av vann, ofte er dekket med et voksbelegg, f.eks. mange arter av sedum, eshever, eonium, men også i andre arter, som Californiavalmue, kystplanter eller tysk iris.
En annen løsning for å beskytte mot overdreven transpirasjon er bladene dekket med kutter, det vil si et tykt "lag" av hår, som også gjør plantene grå, og noen ganger til og med hvite.Har det bl.a Biebersteins knotweed, ullen skjærsild, kyrillisk santolina, litt garn, bynke, mullein eller hellette.
Vanning og utvikling av rotsystem
Planter opplever lange perioder med tørke i sommermånedene. Det hender ofte at mange av oss bestemmer seg for å vanne dem daglig for å sikre optimal utvikling av planter.I mellomtiden "forringer" en slik hyppig vanning plantene, spesielt når vi vanner dem med en liten dose vann, og fukter bare overflatelaget av jorda
Rotsystemet utvikler seg deretter grunt, noe som ikke lar plantene bli selvstendige.For at planter skal overleve en tørke alene, bør de ha et sterkt og dypt rotsystem. Vanning sjeldnere, hver 3.-4. dag, men med mer vann - slik at jorda er mettet minst flere centimeter dypt
Vi kan følge et lignende prinsipp når vi vurderer om nedbøren var tilstrekkelig - da sjekker vi dybden på jordfuktingenEt lag med bare noen få centimeter vått underlag betyr at behov for ekstra vanning.
