Planter for en løvfellende hekk er vanligvis de som er lite krevende, vokser raskt og tåler beskjæring godt. Som et resultat forgrener de seg sterkt, og skaper en dekorativ og tett barriere. Tilgjengeligheten og lav pris på frøplanter er også viktig. De vanligste plantene for løvfellende hekker er bøk, agnbøk, liguster, berberis og også buksbom. Hva er deres fordeler og ulemper, hvilken er best for en hekk?
En bredbladet hekk
Fig. depositphotos.com
Hekker av hardtre skaper naturlige barrierer i hagene våre som har ulike funksjoner. En løvfellende hekkkan være typisk dekorativ, den kan ha en skillepreg, og den kan også tjene som en defensiv egenskap. Alt avhenger av hvilke planter vi bruker for å lage en løvfellende hekk. Du må også bestemme hvilken funksjon og størrelse hekken skal ha.Planter for en løvfellende hekki vårt land er først og fremst bøk, agnbøk, liguster og berberis, og du bør også nevne den uerstattelige buksbom. Alle disse plantene reagerer veldig bra på beskjæring, så de kan føres så høyt du vil og beholde dem.
Vanlig bøk
Vanlig bøk(latinsk Fagus sylvatica) er et kraftig tre, ideelt for å lage støpte løvfellende hekker. Den reagerer perfekt på kuttet, noe som gjør at du kan holde bøken innenfor den hekken du ønsker. Bøk er enplante for en løvfellende hekk- tett og smal. En riktig vedlikeholdt bøkehekk kan bli 2-4 m høy og kun 30-40 cm bred! Bøken tåler skygge godt, men har høye jordkrav.Den vokser best i fruktbar, kalkrik, moderat fuktig jord. Både den rene arten og dens varianter (f.eks. 'Atropunicea', 'Zlatia') egner seg til hekk. Hvis vi ønsker å sette opp enbøkehekk , er det best å skaffe bøkfrøplanter spesielt forberedt for dette formålet i barnehagen. En slik bøkfrøplante skal være rett, 60-100 cm høy. De er plantet veldig tett (selv hver 20.-25. cm), helst på én rad.
Vanlig agnbøk
Vanlig agnbøk(latin Carpinus betulus), akkurat som bøk, er uerstattelig for smale og høye løvfellende hekker. Dens største fordel er at den vokser på steder med mye skygge, selv om den da tykner litt mindre. Den smale søyleformede varianten 'Fastigiata' anbefales også for å lage en hekk. Agnbøkhekken vokser best i fruktbar, ganske fuktig, sandholdig leirjord. Den har et veldig ønskelig trekk for hekker, nemlig at den forgrener seg tett fra stammen, noe som gjør en agnbøkehekk usedvanlig tett.Agnbøk reagerer veldig godt på kutting, det kan utføres flere ganger i løpet av vekstsesongen. Det første klippet gjøres tidlig på våren, og det neste, når de nye vekstene begynner å skille seg ut fra hekken. Den eneste ulempen er den langsomme veksten, så det anbefales å plante høye og fullvokste frøplanter for å få hekkeffekten raskere. De beste frøplantene er 60-100 cm høye. Vi planter dem like tett som bøk, dvs. hver 20.-25. cm på én rad.
Liguster
Det ser ut til at det ikke finnes noen mer populær art for en løvfellende hekk enn liguster (latin Ligustrum vulgare). Dens evne til å utvide seg med hvert kutt sammenlignes kun med barlind. De bittesmå ligustrene forblir på busken i lang tid, og noen ganger i milde vintre faller ikke noen av bladene av. Blomstene er hvite og frukten er svart. OBS - fruktene av liguster er giftige
En av de største fordelene med liguster er dens lave jordbehov. Ligusteren kan vokse under alle forhold, noe som gjørligusterhekkenekstremt allsidig.Ligusteren er også motstandsdyktig mot luftforurensning. Sortene 'Atrovirens' og 'Lodense' brukes oftest til en liguster-løvfellende hekk. Sorten 'Atrovirens' skaper høye og kompakte hekker. Mens 'Lodense' lager lavere hekker opp til 1-1,5 m høye, er den også en god variant for å lage lave frynser eller border. Liguster bør plantes i den såk alte fem, hold avstanden mellom plantene ca. 20 cm.
Berberis
Berberis(Latin Berberis sp.) Egner seg veldig godt til forsvarshekker takket være tornene. De flerfargede bladene av individuelle varianter gjør det mulig å lage interessante, fargerike komposisjoner i en løvfellende hekk. De mest populære er variantene av Thunberg berberis (Berberis Thunbergii) med røde eller lilla blader, ofte referert til som rød berberis.
Thunbergs røde hekk av berberis
Fig. depositphotos.com
Teplanter for løvfellende hekkerhar også røde frukter, som er en ekstra dekorasjon høst og vinter. Husk imidlertid at frukt bare vises på uklippede hekker, fordi beskjæring av berberis fjerner skudd med blomster, slik at busken ikke bærer frukt. Nesten alle arter av berberis blomstrer i mai og begynnelsen av juni, har gule, duftende blomster. Berberis har lave dyrkingskrav. De kan til og med vokse i dårlig og sandholdig jord. Det eneste kravet er mye sol,berberis løvfellende hekkmå stå på et solrikt sted. En av de beste artene for en berberisløvfellende hekk er Thunbergs berberis og Ottawa berberis. Disse artene vokser opp til maks. opptil 1,5 m høyde. På den annen side er berberis perfekt for høye hekker, over 2,5 m.
Eviggrønn buksbom
Det er sannsynligvis ingen mer populær busk for løvfellende hekker enneviggrønn buksbom(latin.Buxus sempervirens). Holder mørkegrønne blader hele året, reagerer veldig godt på beskjæring, liker skyggefulle steder, selv om den også vokser godt i større sol. Unge planter bør dekkes før vinteren og planten bør vannes rikelig. Den beste tiden å plante buksbom er tidlig i mai eller august.
Katarzyna Matuszak
