Kompost - hva er det, hvordan lage, bruke

Innholdsfortegnelse

I løpet av året samles det mye planteavfall på tomten, som vi med hell kan fordele tilkompostTakket være kompostering vil vi unngå å kaste eller brenne planterester og vi får en veldig verdifull gjødsel nesten gratis, og beriker jorda med organisk materiale. Sehvordan du kompostererog hvilket hageavfall som egner seg til kompostering, hva er forskjellenkompostering på haugfrakompostering i en kompostnår det er kjent at komposten er modnet og klar, og hva erbruk av komposti hagen.


Kompost er en rik kilde til organisk materiale og samtidig det billigste materialet for jordgjødsling, fordi vi kan få det selv fra planterester.

Hva er kompost?

Kompostsom vi bruker i hagen vår er en organisk gjødsel laget hovedsakelig av planteavfall. Det dannes som et resultat av aerob nedbrytning av planterester av mikroorganismer, dvs. i prosessen med kompostering i komposthauger eller komposter. Kompost brukt i hagen beriker jorda med humus, gjør jorda luftig og lubben. Det er en rik kilde til organisk materiale og samtidig det billigste materialet for jordgjødsling. I motsetning til mineralgjødsel og gjødsel, utgjør ikke kompost en risiko for overgjødsling eller miljøforurensning. Bruk av kompost anbefales i amatørvekster på tomter, i hager og i økologiske avlinger.

Komposteringsmetoder, eller hvordan lage kompost

Når vi bestemmer oss for å produsere vår egen kompost på en tomt, har vi to grunnleggende metoder å velge mellom:
1) kompostering i haug,
2) kompostering i komposter.
Kompostering i hauger litt enklere og tvinger oss ikke til å bygge eller kjøpe en komposter, takket være at vi i tillegg reduserer kostnadene forbundet med å skaffe gjødselmateriale.

På den annen side tar det ganske lang tid å skaffekompost fra haugen(vanligvis ca. 1,5 år), og selve haugen ser ikke estetisk tiltalende ut, spesielt i en liten hjemmehage. Derfor er det verdt å lage en trekomposter selv eller kjøpe en ferdig kompostbeholder laget av plast
Fordelene med kompostereer større estetikk, og holder komposten i en ordnet form og beskyttelse mot vind og uttørking av solstråler. Den såk alte termokompostere.Oftest laget av plast sikrer de termisk isolasjon av komposten oppnådd gjennom tykke vegger, mens tilgangen av luft til haugen er mulig gjennom et system av luftsp alter eller hull. Bruk av termokomposter kan forkorte kompostproduksjonstiden med opptil 70 %

Kompostering i en haug

Etablering av en komposthaugkan i utgangspunktet skje fra vår til høst, så snart temperaturen er positiv. For å sette opp prismet, velg et sted som er skjermet for vinden og skyggelagt
Hva kan komposteres?
Materialene vi kan bruke er: sunne planterester, ugress uten frø, blader og treaske. Vi kan også bruke matrester fra hjemmet vårt (frukt- og grønnsaksskreller, teblader). Det er også greit å legge littkompostfra i fjor til haugen, som vil fungere som en aktivator. Det er også mulig å produsere homogen kompost, f.eks.fra selve bladene, men jo mer mangfoldig materiale vi bruker, desto mer verdifull blir komposten

Husk!For at komposten skal være så verdifull som mulig, bør ca. 70 til 80 % av komponentene være organisk avfall, ca. 10 til 20 % av blandingen er fylt med organisk og mineralgjødsel, og de resterende få til 10 % bør være land.

Uansett om vi skalkompostere i en haugeller i en komposter, bør vi bruke de samme prinsippene for å lage individuelle lag med materiale beregnet på kompostering.
Hvordan legge kompostlag?Legg i første fase et 20 cm lag med knekte greiner og kvister på bunnen, de tykkeste legges på bunnen - det er det såk alte dreneringslaget. Så lager vi et lag som absorberer mineralene som vaskes bort av vannet fra de øverste lagene av dynga – her bruker vi torv, hagejord, halm eller delvis nedbrutt fjorårskompost.Deretter legger vi de neste lagene med materiale, som vi oversetter med hagejord eller finknust leire. Høyden på prismet bør ikke overstige 1,5 meter. Dekk haugen med jord eller torv, og lag en fordypning på toppen av den, takket være hvilken regnvannet vil trenge inn i haugen


Kompostering på haug

Feil ved kompostering!
Når du bestemmer deg for å produsere kompost for bruk i din egen hage, bør du unngå å gjøre noen feil, for eksempel:

  • legge planterester til komposthaugen som ble infisert av sykdommer (de kan være en smittekilde i årene etter),
  • tilsetning av kalsiumforbindelser (kalsium akselererer nedbrytningen av organisk materiale, men berøver det dessverre også sårt tiltrengt nitrogen),
  • plassering av kompost i groper eller betongtanker (lufttilgangsbegrensning anbefales ikke),
  • legge til materiale som er utilstrekkelig fragmentert og stable det for tykt (noe som også begrenser lufttilgangen).

Hvis vi unngår disse feilene, vil kompostfremstillingsprosessen gå mer effektivt, komposten vil ikke avgi en ubehagelig lukt, og den oppnådde organiske gjødselen vil være mer verdifull.

Kompostmodning

For at riktige nedbrytningsprosesser skal finne sted i komposten (vi sier da at komposten er i ferd med å modnes), er det nødvendigå behandle komposthaugenomtrent hver 2. måned. Bearbeidingen består i å flytte lagene av komposten (dvs. ganske enkelt grave, slik at de øverste lagene er på bunnen og de nederste lagene er på toppen av haugen), takket være at vi skaper gunstige forhold for utvikling av mikroorganismer som akselererer
Hvordan få fart på komposteringen?For å akselerere nedbrytningsprosessene og forkorte tiden som trengs for å få en fullverdig kompost, kan vi også bløtlegge haug med en løsning av moden kompost (fordelt i vann med en liten mengde nitrogengjødsel), introduser til haugen biodynamiske preparater laget av urter som ryllik, kamille, brennesle, løvetann, valerian eller kast meitemark samlet på tomten i bunke.En annen enkel måte er å kaste comfrey-blader i komposten. De mest krevende kan bruke spesielle biopreparater for å forbedre egenskapene til komposthaugen og akselerere dens nedbrytning, som for eksempel Active Compost by Target

Hva gjør jeg når komposten lukter vondt?
Når du behandler kompost, er det verdt å være oppmerksom på lukten som kommer ut. Kommer lukten av ammoniakk ut betyr det at komposten inneholder for mye nitrogen, hvis lukten av råtne egg kommer ut – bør vi sørge for bedre lufting av kompostmaterialet. Vi bør også sørge for at komposthaugen er konstant fuktig - hvis vi tar prøven i håndflaten din, etter å ha klemt den, skal vanndråper forbli mellom fingrene, men vannet skal ikke lekke for mye.
Hvis vi ikke har kompost, dekker vi haugen med isolasjonsmateriale for vinterperioden. Dette er viktig fordi under dekomponering stiger temperaturen på haugen, noe som akselererer nedbrytningen av organisk materiale og tillater ødeleggelse av ugressfrø og noen patogener.For å oppnå ønsket temperatur bør volumet av pelen ikke være mindre enn 1m³, helst 2m³. Tildekking av haugen for vinteren gjør det derfor mulig å opprettholde en mer gunstig temperatur for nedbrytningsprosessene også i denne perioden.

Kompostering i en komposter

Som nevnt før, til tross for økt arbeidsmengde, gir det betydelige fordeler å ha en komposter. For at komposteren skal fylle sin rolle, bør den muliggjøre god ventilasjon av kompostmasselagene, drenering av overflødig fuktighet, lett fukting av materialet og tilgang til materialet for bearbeiding (muligheten for å åpne og ta beholderen fra hverandre) .Plastkompostere , som vi kan kjøpe i butikk, muliggjør god isolasjon av kompostmaterialet, takket være at aktiviteten til kompostnedbrytende bakterier også er mulig i kaldt vær, noe som øker betydelig hastighet tidspunkt for kompostering. For tiden er det et stort utvalg av plastkompostere på markedet, som ser ganske estetiske ut, er enkle å installere, og for de mest krevende entusiastene av øko-hagearbeid - de er laget av 100% resirkulerbare materialer.


Tradisjonell trekomposter i kolonihagen. Komposteren bør plasseres på et lunt og skyggefullt sted.

Men hvis plastkomposteren virker for dyr for oss, eller vi synes den ser unaturlig ut på tomten, kan vi lage en boks med treelementer selv
Hvordan gjør du det selv å bygge en komposterEn enkel komposter kan lages av stenger som er omtrent 7 cm tykke. Stolpene skal avbarkes og impregneres. Grav først fire hjørnestykker i bakken, og veksle deretter horisontale bjelker etter hvert som plassen fylles. For konstruksjonen av en slik kompost bruker vi derfor ikke annet enn tre og den er fullstendig demonterbar, noe som gjør det enkelt å behandle komposten. Dessverre, etter bearbeiding av komposteren, må vi bygge om komposteren
Hvis vi ønsker å lage en mer permanent struktur, f.eks av spikerspikret bord, husk å beholde muligheten for utfolding eller i det minste åpne dekselet og en av sideveggene til komposteren for å lage haugen på nytt.

Når vet du at komposten har modnet?

Prosessenkompostmodningtar vanligvis omtrent 18 måneder. Men hvis vi sørger for gode forutsetninger for nedbrytning av stoff og anvender behandlinger som akselererer nedbrytningen, kan gjødslingsmaterialet være klart etter 9 måneder eller enda raskere (i en plastkomposter, etter tilsetning av komposteringsakseleratorer, kan moden kompost oppnås selv etter 2 måneder).Moden kompostutmerker seg ved sin mørkebrune farge, ensartede struktur (ingen plantefragmenter synlige) og en behagelig lukt av frisk jord. Kompostmeitemark har allerede forlatt slik kompost og har allerede oppfylt sin fuktgivende rolle.

Kompostbruk

Kompost brukes til gjødsling av hageplanter, både grønnsaker, frukttrær og busker, samt prydplanter, samt til mulching av jorda under plantene. Den kan brukes som substratkomponent for grønnsaksvekster, så vel som til bed- og potteblomster
Kompost påføres bestom høsten. Hvis den er helt moden, grav den ned i jorden til en dybde på ca. 30 cm. På den annen side, hvis komposten ennå ikke er helt moden, lar vi den ligge på overflaten av jorda for vinteren og graver den inn først om våren.Fullmoden kompostkan også brukes om våren uten frykt
Husk at vanligkompostbevarer det fruktbare humuslaget i jord , som er uvurderlig humus.

Denne siden på andre språk:
Night
Day